Kom mai du skjønne milde...

Mai er her og været veksler mellom vinter og sommer. Her i nord sier vi at vi "ikke har vår", fordi vinteren vår er så lang og så helt plutselig er det sommer. Våren merkes kanskje mest bare av at vi får noen døgn som kan regnes som normale når det kommer til lys og mørke.

Lyst om dagen, mørkt om natten. Det er egentlig ganske rart å tenke på hvor få døgn i året som virkelig er slik her oppe. Mai er en av de fineste månedene i året syns jeg! Alle er så glade, de gleder seg til midtnattsol i singlet og shorts. Vi er godt vant til å måtte nyte hvert sekund av sola, her veksler været så fort. Med en gang sola skinner er det fullt av mennesker ute ikledd så lite som mulig. Det er godt, tenker jeg. Det er bare en uke siden det snødde..

 Love...

Jeg stakk innom Kulta si sirkusforestilling for ei uke eller to siden. Forestillinga het "Skygger fra fortiden" og handlet om en gammel mann som ser tilbake på livet sitt. På godt og vondt. Kulta er på toppen i norge med nysirkus. Nysirkus er en sjanger av sirkus hvor du bruker sirkusteknikker for å fortelle historier. En miks av teater og sirkus på en måte, men ofte uten å snakke et forståelig språk. Altså enten ingen snakking eller gibberish. Nysirkus er kanskje mest kjent gjennom Circus de Soileil.

 Elegant i tissue

 Her er det faktisk tre luftakrobater som gjør samme rutine, to bak skyggeveggen!

 17.mai kom og gikk. Det var spesielt gøy i år fordi det var min kjæres første 17.mai feiring. Dagen var pakket med planer og tradisjoner, alt med slekta mi som teller 18 stk. tromsøværinger i skrivende stund. En av mine beste venninner Mia feiret også med oss i år så vi var litt av en gjeng!

 Midt i alt styret fikk Mia og jeg faktisk tid til å tenke på hvem som skal henges når fisken forsvinner. Jeg ser ikke særlig bekymret ut med smil om munnen og handa nedi veska.

 Kasper vokser og vokser. Jeg lurer på når han når det skal stoppe, han vokser snart forbi alle de andre hundene i familien. Vel og merke er en av de andre hundene i familien en chihuahua, så det var kanskje ikke så vanskelig. Her går han tur med favorittbestefaren sin utfor Kulta.

De to er bestekamerater.

Kasper begynner å få plass i flokken. De andre hundene er gamle, vise og syns kanskje at han er for bråkete og vill. De sier ifra når det blir for mye og da hører han etter. Jeg tenker at han lærer nok mer om oppførsel fra andre hunder, og det er godt å se at de forteller han ting og tang på sin egen måte. Det er så herlig å se at de kan leke sammen!

Kasper har blitt godt vant til å dusje nå, han ruller seg jo rundt i all slags skit langs veiene og i hagen. Han har faktisk begynt å like å bli vasket, så forhåpentligvis kommer det til å bli lett i framtiden når han er en stor hund.

Plutselig kom sola, og da inviterte vennene mine seg over på kombinert dugnad i hagen og grilling. Det var utrolig koselig, fikk malt et strøk på utemøblene og raket vekk alt skit og lort fra hagen.

I et impultsivt øyeblikk malte vi også stubben som jeg har brukt til å ha blomsterpotter på i flere år. Det ble egentlig ganske kult. Jeg er bitt av malebasillen. Jeg vil male alt, og med en gang!

Dugnad er så gøy!

Ordet "dugnad" er så fint. Det er noe med hvordan det klinger, hvordan det strekker seg. Jeg spurte litt rundt på jobb om hva folk her synes er det fineste ordet i verden, uten å tenke bare på betydning men heller mer på klang og assosiasjoner. Jeg fikk mange forskjellige svar, det var litt spennende å se hvor forskjellige vi er bare på en sånn liten ting. En ga meg ordet "sølje", som handlet mye om assosiasjoner rundt arv, festligheter og glade mennesker. Ordet "poet" var det noen som nevnte, og det fordi betydningen er så langt unna "potet" som mulig men alt som mangler er en "t". Det strekker seg også fint med "oe". Ei på jobb liker ordet "baby" best, det gir henne varme følelser av å bare si ordet. Men det må sies slik: beibi. Ordet "inderlig" var også en favoritt. Det klinger kanskje litt slik som dugnad gjør. Andre ord jeg fikk på listen var: "snill", "snuppa", "bittelitt", "puff" og "kofte".

Hva er det fineste ordet du vet om?

 Vi tar litt av med å blåse såpebobler her hjemme. Det er liksom så lenge siden man gjorde det.

Hunden og kattene blir helt ville, så nå blåser vi såpebobler hele tiden.
Det er liksom det det går i nå.


<3